Gradienter og andre alternativer

Formater dataserie, Format plottområde og Format diagramområde-dialogene har alternativer for formatering av dataserien for diagrammer og bakgrunner for diagrammer. Ett alternativ er Gradienter og andre alternativer. Velg dette alternativet, og klikk på Rediger for åpne Gradienter og andre alternativer-dialogen. Du kan opprette flere lag med formatering og kombinere de. De tilgjengelige alternativene kan brukes alene eller i kombinasjoner for å opprette en rekke visuelle effekter som kan brukes som bakgrunner for diagrammer eller dataserier.

For hvert lag er alternativene automatisk, heldekkende fyll og uten fyll tilgjengelige. Disse er de samme som dem som er beskrevet i fyllalternativene på Mønster-fanen.

For eksempel kan du opprette to lag med heldekkende fyll, men gjøre ett av dem transparent. Dette ville føre til at de to fargene blandes sammen. Men du har også disse alternativene:

• Gradient
• Mønster
• Bilde

Lag

Som standard opprettes et enkelt, gradient, lag. Om ønskelig kan du endre dette til en annen type lag som for eksempel heldekkende fyll. Du kan også legge til lag og endre rekkefølgen på de. Ved å gi det øverste laget en grad av transparens blir de lavere lagene synlige under.

Som standard opptar et lag hele området som det er definert for (det vil si, den valgte dataserien eller diagrambakgrunnen). Men du kan kutte lag i former, og flytte former i laget, slik at bare en del av formen er synlig.

For å legge til et lag, klikk pluss-ikonet (+). For å fjerne et lag, velg det og klikk X-ikonet. Bruk opp- og nedpilene for å endre rekkefølgen på lagene.

For å aktivere eller deaktivere et lag, merk av i avkryssingsboksen til det.

Bruk dupliser-alternativet på verktøylinjen for å duplisere et lag. For å kopiere et lag fra et annet diagram, bruk alternativene klipp ut og lim inn.

Klipp ut

Du kan klippe et lag slik at bare en del av laget er fylt med en valgt farge eller gradient. For eksempel kan du bruke et diagonalt kutt for å gjøre toppene av søylene i et søylediagram spisse i stedet for flate.

Velg laget og klikk Klipp. Rediger utklipp-dialogen vises. Du kan kutte et lag i en vinkel (et lineært kutt) eller en bue (et radialt kutt).

Velg lineær eller radial.

To eller tre merker vises på laget, avhengig av typen kutt du velger. Dra merkene for å spesifisere vinkelen eller formen til kuttet. Eller bruk X- og Y-aksefeltene for å spesifisere den nøyaktige posisjonen for merkene.

Du kan invertere lineære kutt. Det vil si, du kan klippe av for eksempel nedre, høyre hjørne av et lag. Hvis du så velger Inverter, snur kuttet slik at det øvre, venstre hjørnet fjernes.

Som standard er kutt horisontale. Det vil se, de brukes over bredden av laget. Men du kan endre orienteringen til et kutt til vertikalt. Du kan gjøre dette hvis du har kuttet søylene i et søylediagram, og så bestemmer deg for å endre diagrammet til et stolpediagram. For å beholde orienteringen av et kutt, uansett orienteringen til diagrammet, velg Automatisk i orienteringslisten.

Et radialt kutt har et fast alternativ. Hvis du velger Fast kan du dra det oransje merket for å dra utklippsformen til en annen posisjon uten å endre dens profil.

For å angre et utklipp, velg Ingen i Rediger utklipp-dialogen.

Gradient

En gradient vises den gradvise overgangen fra én farge til en annen. Standardlaget viser en lineær gradient. Lineær er ett av sju fylleinnstillinger, eller stiler, for gradienter. Hver stil påvirker overgangen på en annen måte. Fylleinnstillingene er:

• Lineær
• Triangulær
• Radiell
• Rektangulær
• Bane
• Radiell fast
• Rektangulær fast.

Velg stilen du vil bruke fra listen over fylleinnstillinger.

Som standard viser en gradient en gradvis, jevn overgang fra én farge til en annen. Men du kan spesifisere stopp for å fremheve én eller flere toner i gradienten.

Hver gradient har et start- og et sluttstopp. I svart til hvit-gradienten er svart startstoppet og hvit sluttstoppet. Du kan dra et stopp til en annen posisjon. Hvis du for eksempel drar startstoppet til midtpunktet i en svart og hvit gradient, starter overgangen fra svart til hvit bare på midtpunktet.

Du kan også legge til stopp og dra de til forskjellige punkter. Altså, du kan for eksempel spesifisere at den første tredjedelen av gradienten går fra svart til mørkegrå, den andre tredjedelen fra mørkegrå til lysegrå, og den siste tredjedelen fra lysegrå til hvit.

Klikk + og - knappene for å legge til og fjerne stopper.

Du kan dra stoppene i posisjon eller velge de og bruke Posisjon-feltet for å spesifisere deres nøyaktige posisjoner.

Som standard har en gradient to stopp, fra svart til hvit. Stopp kan fjernes, fargen endres og flere stopp legges til. Velg fargen for det første stoppet fra fargelisten. Det fins fem forhåndsinnstilte farger med overganger fra en mørk tone til en lys. Du kan bruke en forhåndsdefinert farge slik den er eller modifisere den ved å velge en startfarge fra fargelisten. På denne måten kan du spesifisere en gradient som ikke går over til hvit.

Alle gradientstiler, med unntak av lineær, gir illusjonen om et tredimensjonalt objekt belyst ovenfra. Effekten varierer med forskjellige gradienttyper og fargeskjema.

Som standard fyller en gradient det området den er spesifisert for (det vil si, den valgte dataserien eller diagrambakgrunnen). Du kan endre den horisontale og vertikale posisjonen til en ikke-lineær gradient i sitt område, og endre retningen lyset ser ut til å komme fra.

For kakediagrammer og hjuldiagrammer brukes den spesifiserte gradienten separat for hver del. For å angi én gradient for hele sektordiagrammet, eller for hver sektor. Velg Felles senter.

For ikke-lineære gradienter, bruk Horisontal og Vertikal-feltene i skalaavsnittet til dialogen for å spesifisere posisjonen til gradienten i laget. Bruk de horisontale og vertikale glidebryterne for å flytte fokuspunktet bort fra senteret. Effekten varierer med forskjellige gradienttyper og fargeskjema. Men, i for eksempel en svart og hvit, rektangulær gradient, endrer det å flytte fokuset retningen lyset ser ut til å komme fra.

Du kan endre vinkelen til lineære, radialt faste og rektangulært faste gradienter. Som standard er verdien i Vinkel-feltet 0 og en lineær gradient går fra mørk til lys fra venstre til høyre. Du kan spesifisere en vinkel mellom 0 og 360. Hvis du for eksempel spesifiserer 180 som vinkelen, går gradienten over fra høyre til venstre. En vinkel på 90 går fra mørk øverst til lys i bunnen.

I motsetning til andre stiler for gradienter, har radialt faste og rektangulært faste gradienter kantlinjer i laget. Effekten er for eksempel at en radialt fast gradient ser ut som en kule. Bruk Voks for å fylle-alternativet for å tilpasse gradienten til høyden eller bredden til laget. Du kan spesifisere en forflytning på 0 til 1 eller 0 til -1 for å spesifisere hvor mye av gradienten som vises. For eksempel spesifiserer en forflytning på -1 at bare den venstre halvdelen av gradienten vises. På samme måte spesifiserer en forflytning på 1 at bare den høyre halvdelen av gradienten vises.

Du kan spesifisere at en gradient er transparent, og graden til dens transparens. For eksempel kan du kombinere et gradientlag med 50% transparens med et lag med heldekkende fyll. Fargen til laget med heldekkende fyll er synlig gjennom gradienten og modifiserer dermed dens farge.

Mønster

Du kan bruke forskjellige stiler og fargemønster for et valgt område i et diagram.

Velg mønster i Gradienter og andre alternativer-dialogen og velg en stil fra skraveringsstillisten.

Spesifiser forgrunns- og bakgrunnsfarger. Forgrunnsfargen spesifiserer fargen til for eksempel rutenettlinjene i stilen til det store rutenettet, eller punktene i de prosentvise skraveringsstilene.

Du kan spesifisere transparensgraden for både forgrunns- og bakgrunnsfargen. For eksempel blir bakgrunnsfargen synlig gjennom en transparent forgrunn. Dette modifiserer fargen til forgrunnen. Hvis bakgrunnsfargen til rutenettet også er transparent, ville det bli modifisert av fargen til alle lag under.

Bilde

Du kan bruke et bilde for et valgt område i et diagram.

Velg Bilde i Gradienter og andre alternativer-dialogen.

Du kan bla til en bildefil eller velge et delt bilde fra arkivet.

Posisjonslisten har disse alternativer for å posisjonere bilder:

• Behold: Dimensjonene til bildet blir ikke endret. Senteret til bildet er sentrert i det valgte området. Hvis bildet er for stort for det valgte området vises ikke de ytre områdene til bildet.
• Strekk til: Bildet strekkes horisontalt og vertikalt til å passe til det valgte området. Dette alternativet kan forvrenge bildet.
• Rute: Bildet gjentas over hele det valgte området. Dette er egnet for små bilder. Hvis bildet er stort nok til å fylle det valgte området har ruter ingen effekt.
• Beste: Hele bildet vises og tilpasses til det valgte området uten forvrengning.
• Beskjær til: Kantene til bildet skjæres om nødvendig bort for å passe inn i det valgte området.

Du kan spesifisere en grad av transparens for bildet.